beundre

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

beundre (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å like eller se opp til

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å beundre, beundra beundrar beundra har beundra beundr, beundre, beundra beundrande beundrast (nynorsk)


å beundre beundrer beundra har beundra beundr beundrende beundres (bokmål)


å beundre beundrer beundret har beundret beundr beundrende beundres (bokmål/riksmål)

Beslektede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]