bevandret

Norsk

Adjektiv

bevandret (bokmål/riksmål)

1. med kunnskap innen et bestemt område, spesielt når den er omfattende og bred

Etymologi

Fra foreldet bevandre («vandre i ell. på», «dra til fots gjennom»)

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
bevandret	bevandret	bevandret	bevandrede	bevandrede	(bokmål/riksmål)
bevandret	bevandret	bevandret	bevandrete	bevandrete	(bokmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

kyndig

dansk: bevandret da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: bevandrad sv(sv) tysk: bewandert de(de)

Referanser

• «bevandret» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «bevandret» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).