bevis

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bevis n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Element eller argument som underbygger eller fullstendig overbeviser om at noe er sant.
  2. (matematikk) (logikk) Argumentkjede som viser at noe stemmer, og hvorfor det stemmer.

Etymologi[rediger]

Fra tysk Beweis

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et bevis beviset beviser bevisene (Bokmål/Riksmål)
et bevis beviset bevis bevisa (Bokmål)
eit bevis beviset bevis bevisa (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]