bibel

Se også: Bibel

Se også: Bibelen

Norsk

Substantiv

bibel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (kristendom) et eksemplar av Bibelen

   På dåpsdagen sin, fikk barnet en bibel.

2. (figurativt) en bok som ansees som spesielt viktig av en person eller gruppe

   Ivar Aasens «Norsk ordbog» er bibelen for mange nynorskbrukarar.

Etymologi

Gjennom latin biblia («bok») fra gammelgresk βιβλία (bíblos, «bøker») gresk.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein bibel	bibelen	biblar	biblane	(nynorsk)
bibel	bibelen	bibler	biblene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

utgave av Bibelen

engelsk: bible en(en) dansk: bibel da(da) c fransk: bible fr(fr) f

svensk: bibel sv(sv) c tysk: Bibel de(de) f

viktig bok

engelsk: bible en(en) tysk: Bibel de(de) f

fransk: bible fr(fr) f

---

Dansk

Substantiv

bibel c

1. bibel

---

Svensk

Substantiv

bibel c

1. bibel