blinde

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: blende og forblinde

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

blinde (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. gjøre (varig) blind

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å blinde, blinda blindar blinda har blinda blind, blinde, blinda blindande blindast (Nynorsk)


å blinde blinder blinda har blinda blind blindende blindes (Bokmål)


å blinde blinder blindet har blindet blind blindende blindes (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]

Adjektiv[rediger]

blinde

bøyningsform av blind bøyningsform av blind