blinde

Se også: blende og forblinde

Norsk

Verb

blinde (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. gjøre (varig) blind

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å blinde, blinda	blindar	blinda	har blinda	blind, blinde, blinda	blindande	blindast	(nynorsk)
å blinde	blinder	blinda	har blinda	blind	blindende	blindes	(bokmål)
å blinde	blinder	blindet	har blindet	blind	blindende	blindes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

gjøre blind

dansk: blinde da(da) engelsk: blind en(en)

fransk: aveugler fr(fr) svensk: förblinda sv(sv)

Adjektiv

blinde

bøyningsform av blind bøyningsform av blind