blind
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
blind (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som helt mangler syn; som ikke kan se
- (overført) som mangler innsikt i noe; ukritisk
- Sjefen min er blind for egne feil.
- Partier med blind tro på markedskreftene trenger knapt nok politikk.
- Er blind lydighet fra barna et tegn på god barneoppdagelse?
- Uten mål og mening.
- Blind vold skjer per definisjon uprovosert.
Etymologi[rediger]
Synonymer[rediger]
Faste uttrykk[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
blind | blind | blindt | blinde | blinde | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
blind | blindere | blindest | (bokmål/riksmål) |
blind | blindare | blindast | (nynorsk) |
Gradsbøyning er ikke aktuelt i betydning 1.
Oversettelser[rediger]
som helt mangler syn
Adverb[rediger]
blind (bokmål/riksmål/nynorsk)
- kritkkløst
- Det er lett å stirre seg blind på løsninger.
- Det er ikke riktig å stirre blindt på hva andre har gjort før deg.
- uten resultat
- Søket endte blindt.
Oversettelser[rediger]
Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.