blindeskrift

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

blindeskrift m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Skriftsystem for synshemmede, består av opphøyde punkter som kan føles med fingrene.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei blindeskrift blindeskrifta blindeskrifter blindeskriftene (bokmål/nynorsk)
en blindeskrift blindeskriften blindeskrifter blindeskriftene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]