blunder
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
blunder m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Tabbe, bommert.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein blunder | blunderen | blunderar | blunderane | (nynorsk) |
| blunder | blunderen | blundere | blunderne | (bokmål/riksmål) |
| blunder | blunderen | blundre | blundrene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Verb[rediger]
blunder (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av blunde