blunder
Fra Wiktionary
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
blunder m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Tabbe, bommert.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein blunder | blunderen | blunderar | blunderane | (Nynorsk) |
| en blunder | blunderen | blundere | blunderne | (Bokmål/Riksmål) |
| en blunder | blunderen | blundre | blundrene | (Bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Verb[rediger]
blunder (Bokmål/Riksmål)
- Presens av blunde.
