Hopp til innhold

blunder

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

blunder m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. tabbe, bommert

Etymologi

[rediger]
Fra engelsk blunder, fra norrønt blunda («lukke øynene»). Relatert til blind.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein blunder blunderen blunderar blunderane (nynorsk)
blunder blunderen blundere blunderne (bokmål/riksmål)
blunder blunderen blundre blundrene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb

[rediger]

blunder (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av blunde

Referanser

[rediger]