blunder

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

blunder m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Tabbe, bommert.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein blunder blunderen blunderar blunderane (nynorsk)
blunder blunderen blundere blunderne (bokmål/riksmål)
blunder blunderen blundre blundrene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

blunder (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av blunde