boning

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

boning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. det å bone, dekke et gulv med bonevoks

Etymologi[rediger]

bone + -ing

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) boning boninga Telles ikke (bokmål/nynorsk)
(en) boning boningen Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.