bregne

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bregne m og f (bokmål), m (nynorsk), c (riksmål)

  1. en sporeplante med stengel og mange små finner

Grammatikk[rediger]

Bøyning ({{{reg}}})
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bregne bregna bregner bregnene (bokmål/riksmål)
bregne bregnen bregner bregnene (bokmål/riksmål)
ein bregne bregnen bregnar bregnane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

bregne c

  1. bregne