brent

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Brent

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

brent (bokmål/riksmål)

  1. svidd, skadet av ild
  2. som har blitt brent

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
brent brent brent brente brente (bokmål/riksmål/nynorsk)


Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
brent meir brent mest brent (nynorsk)
brent mer brent mest brent (bokmål/riksmål)

Eksempler[rediger]

  1. kjelen er brent
  2. restene av det brente flagget lå i sanden

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]

Synonymer[rediger]

svidd, brannskadet, flambert, etset

Etymologi[rediger]

Egentlig verbet brenne i perfektum partisipp

Beslektede termer[rediger]

brenne (verb og substantiv), brenning

Verb[rediger]

brent (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av brenne