brenne

Norsk

Verb

brenne (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (intransitivt) være i brann, stå i flammer

   Se hvordan veden brenner.

2. (intransitivt) fortæres av ild

   huset brenner, skogen brant ned

3. (intransitivt) være eller føles varm (også overført)

   blodet brenner i årene

   Pengene brenner i lommene mine.

4. (intransitivt) svi, verke

   halsen brant av tørste

5. være ivrig opptatt av noe, sterk forkjemper for noe
   • Jeg tror på mennesker som brenner.
     Det knitrer dypt i dem en mening. 
     – Kolbein Falkeid, 1973

Etymologi

Av norrønt brenna, med samme betydning

Grammatikk

Bøyning (uregelrett, med sammentrekning)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å brenne	brenner	brant	har brent	brenn	brennende	brennes	(bokmål/riksmål)
å brenne	brenn	brann	har brunne	brenn, brenne	brennande	brennast	(nynorsk)

Faste uttrykk

• brenne lystig
• brenne for noe
• føle jorden brenne under seg
• brenne inne
• brenne alle broer

Synonymer

flamme (opp), blusse, gløde, knitre, ulme

Beslektede termer

brenning

Oversettelser

stå i brann

dansk: brænde da(da) engelsk: burn en(en) fransk: brûler fr(fr) nederlandsk: branden nl(nl), in brand staan nl(nl)

fortæres av ild

dansk: brænde da(da) engelsk: burn en(en) fransk: brûler fr(fr) nederlandsk: verbranden nl(nl)

være eller føles varm

dansk: brænde da(da) engelsk: burn en(en) nederlandsk: branden nl(nl)

svi, verke

dansk: brænde da(da) engelsk: burn en(en) nederlandsk: branden nl(nl), zweren nl(nl)

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

oversettelser som bør sjekkes

fransk: brûler fr(fr) spansk: arder es(es)

tysk: brennen de(de)

Verb 2

brenne (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (transitivt) la være tent, la brenne

   brenne bål, vi brente lys i går

2. (transitivt) tilintetgjøre med ild

   han brente brevet

   • De brente våre gårder.
     De gjorde det i dag. 
     – «Aust-Vågøy», Inger Hagerup
3. (transitivt) behandle med varme

   brenne kaffe, brente mandler

4. (transitivt) skade med varme

   brenne fingrene på kokeplaten

5. (transitivt) varme sterkt

   sola brente

6. (transitivt) i idrett: ikke score

   brenne et straffespark

Etymologi

Av norrønt brenna, med samme betydning

Grammatikk

Bøyning (uregelrett, med sammentrekning)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å brenne	brenner	brente	har brent	brenn	brennende	brennes	(bokmål/riksmål)
å brenne	brenner	brende	har brent	brenn, brenne	brennande	brennast	(nynorsk)
		brente					(nynorsk)

Synonymer

flambere, forbrenne, varme, destillere

Beslektede termer

brenning

Faste uttrykk

• brenne seg inn i en
• brenne alle broer
• den brente jords taktikk
• brent barn skyr ilden

Oversettelser

la brenne

engelsk: burn en(en)

tilintetgjøre med ild

engelsk: burn en(en)

behandle med varme

engelsk: burn en(en)

skade med varme

engelsk: burn en(en)

varme sterkt

engelsk: burn en(en)

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

oversettelser som bør sjekkes

Engelsk: roast, scorch Fransk: brûler Spansk: quemar, tostar

Svensk: brinna, bränna Tysk: brennen

Substantiv

brenne n (bokmål/riksmål)

1. (mest litterært) vedbrensel, brensel til et bål

   legge brenne på bålet, hugge trær til brenne

Etymologi

Avledet av det intransitive verbet brenne.

Grammatikk

Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(et) brenne	brennet	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

ved, brensel, tre, treverk

Beslektede termer

• brenning

Oversettelser

brensel — se brensel

Substantiv 2

brenne f (nynorsk)

1. avsvidd stykke i skog eller på fjell

   han såg seg om i brenna

2. det å brenne inne en fiende

   dei vart offer for brenna

Etymologi

Av det norrøne substantivet brenna, med betydningen brenning av hus, likbrenning på bål og det å brenne mennesker inne.

Beslektede termer

brenning, brenne (verb)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei brenne	brenna	brenner	brennene	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

avsvidd stykke i skog eller på fjelet

engelsk: scorched forest en(en) fransk: forêt brûlé fr(fr)

tysk: verbrannte wald de(de)

Referanser

• «brenne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• Norsk ordbok