Hopp til innhold

brenne

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

brenne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (intransitivt) være i brann, stå i flammer
    Se hvordan veden brenner.
  2. (intransitivt) fortæres av ild
    huset brenner, skogen brant ned
  3. (intransitivt) være eller føles varm (også overført)
    blodet brenner i årene
    Pengene brenner i lommene mine.
  4. (intransitivt) svi, verke
    halsen brant av tørste
  5. være ivrig opptatt av noe, sterk forkjemper for noe
    • Jeg tror på mennesker som brenner.
      Det knitrer dypt i dem en mening.
       
      – Kolbein Falkeid, 1973

Etymologi[rediger]

Av norrønt brenna, med samme betydning

Uttale[rediger]

IPA: [bre`n:ə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Faste uttrykk[rediger]

Synonymer[rediger]

flamme (opp), blusse, gløde, knitre, ulme

Beslektede termer[rediger]

brenning

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett, med sammentrekning)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å brenne brenner brant har brent brenn brennende brennes (bokmål/riksmål)
å brenne brenn brann har brunne brenn, brenne brennande brennast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Verb 2[rediger]

brenne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (transitivt) la være tent, la brenne
    brenne bål, vi brente lys i går
  2. (transitivt) tilintetgjøre med ild
    han brente brevet
    • De brente våre gårder.
      De gjorde det i dag.
       
      – «Aust-Vågøy», Inger Hagerup
  3. (transitivt) behandle med varme
    brenne kaffe, brente mandler
  4. (transitivt) skade med varme
    brenne fingrene på kokeplaten
  5. (transitivt) varme sterkt
    sola brente
  6. (transitivt) i idrett: ikke score
    brenne et straffespark

Etymologi[rediger]

Av norrønt brenna, med samme betydning

Uttale[rediger]

IPA: [bre`n:ə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer[rediger]

flambere, forbrenne, varme, destillere

Beslektede termer[rediger]

brenning

Faste uttrykk[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett, med sammentrekning)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å brenne brenner brente har brent brenn brennende brennes (bokmål/riksmål)
å brenne brenner brende har brent brenn, brenne brennande brennast (nynorsk)
brente (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Substantiv[rediger]

brenne n (bokmål/riksmål)

  1. (mest litterært) vedbrensel, brensel til et bål
    legge brenne på bålet, hugge trær til brenne

Etymologi[rediger]

Avledet av det intransitive verbet brenne.

Uttale[rediger]

IPA: [bre`n:ə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer[rediger]

ved, brensel, tre, treverk

Beslektede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(et) brenne brennet Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

brenne f (nynorsk)

  1. avsvidd stykke i skog eller på fjell
    han såg seg om i brenna
  2. det å brenne inne en fiende
    dei vart offer for brenna

Etymologi[rediger]

Av det norrøne substantivet brenna, med betydningen brenning av hus, likbrenning på bål og det å brenne mennesker inne.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Beslektede termer[rediger]

brenning, brenne (verb)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei brenne brenna brenner brennene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]