brenne

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

brenne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (intransitivt) være i brann, stå i flammer
    Se hvordan veden brenner.
  2. (intransitivt) fortæres av ild
    huset brenner, skogen brant ned
  3. (intransitivt) være eller føles varm (også overført)
    blodet brenner i årene
    Pengene brenner i lommene mine.
  4. (intransitivt) svi, verke
    halsen brant av tørste

Etymologi[rediger]

Av norrønt brenna, med samme betydning

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett, med sammentrekning)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å brenne brenner brant har brent  brenn brennende brennes (Bokmål)
å brenne brenn brant har brunne  brenn brennande brennast (Nynorsk)

Faste uttrykk[rediger]

Synonym[rediger]

flamme (opp), blusse, gløde, knitre, ulme

Beslektede termer[rediger]

brenning

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Verb 2[rediger]

brenne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (transitivt) la være tent, la brenne
    brenne bål, vi brente lys i går
  2. (transitivt) tilintetgjøre med ild
    han brente brevet
    • De brente våre gårder.
      De gjorde det i dag.
       
      – «Aust-Vågøy», Inger Hagerup
  3. (transitivt) behandle med varme
    brenne kaffe, brente mandler
  4. (transitivt) skade med varme
    brenne fingrene på kokeplaten
  5. (transitivt) varme sterkt
    sola brente
  6. (transitivt) i idrett: ikke score
    brenne et straffespark

Etymologi[rediger]

Av norrønt brenna, med samme betydning

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett, med sammentrekning)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å brenne brenner brente har brent  brenn brennende brennes (Bokmål)
å brenne brenner brende har brent  brenn brennande brennast (Nynorsk)
brente (Nynorsk)

Synonym[rediger]

flambere, forbrenne, varme, destillere

Beslektede termer[rediger]

brenning

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Substantiv[rediger]

brenne n (Bokmål/Riksmål)

  1. (mest litterært) vedbrensel, brensel til et bål
    legge brenne på bålet, hugge trær til brenne

Etymologi[rediger]

Avledet av det intransitive verbet brenne.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(et) brenne brennet Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonym[rediger]

ved, brensel, tre, treverk

Beslektede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

brenne f (Nynorsk)

  1. avsvidd stykke i skog eller på fjell
    han såg seg om i brenna
  2. det å brenne inne en fiende
    dei vart offer for brenna

Etymologi[rediger]

Av det norrøne substantivet brenna, med betydningen brenning av hus, likbrenning på bål og det å brenne mennesker inne.

Beslektede termer[rediger]

brenning, brenne (verb)

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
ei brenne brenna brenner brennene (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]