brenne

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

brenne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) (intransitivt)

  1. være i brann, stå i flammer
    Se hvordan veden brenner.
  2. fortæres av ild
    huset brenner, skogen brant ned
  3. være eller føles varm (også overført)
    blodet brenner i årene
    Pengene brenner i lommene mine.
  4. svi, verke
    halsen brant av tørste

Merk: verbet er intransitivt, det kan ikke forbindes med objekt

Grammatikk[rediger]

  • Bokmål og riksmål

Å brenne - brenner - brant - har brent

  • Nynorsk

Å brenne - brenn/[brenner] - brann - har brunne/brunni

Faste uttrykk[rediger]

  • det brant lystig
  • brenne for noe
  • føle jorde brenne under seg
  • brenne inne
  • brenne alle broer

Oversettelser

Synonym[rediger]

flamme (opp), blusse, gløde, knitre, ulme

Etymologi[rediger]

Av det norrøne intransitive verbet brenna, med samme betydning

Beslekta ord[rediger]

brenning

Verb[rediger]

brenne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) (transitivt)

  1. la være tent, la brenne
    brenne bål, vi brente lys i går
  2. tilintetgjøre med ild
    han brente brevet
  3. behandle med varme
    brenne kaffe, brente mandler
  4. skade med varme
    brenne fingrene på kokeplaten
  5. varme sterkt
    sola brente
  6. i idrett: ikke score
    brenne et straffespark

Merk: verbet er transitivt, det kan forbindes med objekt

Grammatikk[rediger]

  • Bokmål og riksmål

Å brenne - brenner - brente - har brent

  • Nynorsk

Å brenne - brenner - brende/[brente] - har brent/[brend]

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser

Synonym[rediger]

flambere, forbrenne, varme, destillere

Etymologi[rediger]

Av det transitive norrøne verbet brenna, med samme betydning

Beslekta ord[rediger]

brenning

Substantiv[rediger]

brenne n (Bokmål/Riksmål)

  1. vedbrensel, brensel til et bål
    legge brenne på bålet, hugge trær til brenne

Grammatikk[rediger]

Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(et) brenne brennet Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Synonym[rediger]

ved, brensel, tre, treverk

Etymologi[rediger]

Avledet av det intransitive verbet brenne.

Beslekta ord[rediger]

brenne (verb), brenning

Område[rediger]

Brukes mest litterært.

Kilde[rediger]

Norsk ordbok

Substantiv[rediger]

brenne f (Nynorsk)

  1. avsvidd stykke i skog eller på fjell
    han såg seg om i brenna
  2. det å brenne inne en fiende
    dei vart offer for brenna

Etymologi[rediger]

Av det norrøne substantivet brenna, med betydningen brenning av hus, likbrenning på bål og det å brenne mennesker inne.

Beslekta ord[rediger]

brenning, brenne (verb)

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
ei brenne brenna brenner brennene (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser