brenner

Norsk

Substantiv

brenner m (bokmål), c (riksmål)

1. munnstykke på et koke- eller fyringsapparat hvor brenselet fordeles og forbrenningen foregår
2. (yrke) tittel for visse arbeidere, spesielt i metallindustrien

Etymologi

Avledet av det transitive verbet brenne

Beslektede termer

brenne (verb og substantiv), brenning

Avledede termer

• gassbrenner
• rundbrenner
• skjærebrenner

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
brenner	brenneren	brennere	brennerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

brenneapparat

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: brûleur fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

yrke

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Substantiv

brenner (nynorsk)

1. bøyningsform av brenne

Verb

brenner (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av brenne