brenner

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

brenner m (bokmål), c (riksmål)

  1. munnstykke på et koke- eller fyringsapparat hvor brenselet fordeles og forbrenningen foregår
  2. (yrke) tittel for visse arbeidere, spesielt i metallindustrien

Etymologi[rediger]

Avledet av det transitive verbet brenne

Beslektede termer[rediger]

brenne (verb og substantiv), brenning

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
brenner brenneren brennere brennerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

brenner (nynorsk)

  1. bøyningsform av brenne

Verb[rediger]

brenner (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av brenne