flamme

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Flamme

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

flamme m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Den synlige delen av noe som brenner. Er gjerne oransje, men kan også ha andre farger etter hva som brenner, temperatur og hvor fullstendig forbrenningen er.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett hankjønn (bokmål/nynorsk/rikmål) eller hunkjønn (nynorsk))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
flamme flammen flammer flammene (bokmål/riksmål)
ein flamme flammen flammar flammane (nynorsk)
ei flamme flamma flammer flammene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

flamme (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Det at en flamme (subst.) lyser eller blir større.
  2. (overført) Om diskusjoner eller lignende; blusse opp igjen, bli større igjen.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett; ordet får enkel m i imperativ)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å flamme, flamma flammar flamma har flamma flam, flamme, flamma flammande flammast (nynorsk)


å flamme flammer flamma har flamma flam flammende flammes (bokmål)


å flamme flammer flammet har flammet flam flammende flammes (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Fransk[rediger]

Substantiv[rediger]

flamme f (flertall flammes)

  1. flamme

Etymologi[rediger]

Fra latin flamma

Beslektede termer[rediger]

Uttale[rediger]