flamme

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

flamme m og f (Bokmål), m og f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Den synlige delen av noe som brenner. Er gjerne oransje, men kan også ha andre farger etter hva som brenner, temperatur og hvor fullstendig forbrenningen er.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett hankjønn (bokmål/nynorsk/rikmål) eller hunkjønn (nynorsk))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en flamme flammen flammer flammene (Bokmål/Riksmål)
ein flamme flammen flammar flammane (Nynorsk)
ei flamme flamma flammer flammene (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]


Verb[rediger]

flamme (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Det at en flamme (subst.) lyser eller blir større.
  2. (overført) Om diskusjoner eller lignende; blusse opp igjen, bli større igjen.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett; ordet får enkel m i imperativ)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å flamme flammar flamma har flamma  flamme / flamma / flam flammande (Nynorsk)
å flamme flammer flamma har flamma flam flammende (Bokmål)
å flamme flammer flammet har flammet flam flammende (Bokmål/Riksmål)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]