lue

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

lue m eller f (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. hodeplagg som vanligvis er laget av ull eller bomull og ofte stor nok til å dekke ørene.

Andre former[rediger]

  • loge (Bokmål/Nynorsk)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei lue lua luer luene (Bokmål/Nynorsk)
en lue luen luer luene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

lue m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. flamme

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

lue (Bokmål/Riksmål)

  1. brenne med sterk flamme
  2. skinne; skinne sterkt

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å lue luer lua har lua  lu luende lues (Bokmål)
å lue luer luet har luet  lu luende lues (Bokmål/Riksmål)


Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

lue (Nynorsk)

  1. ha til innhold
    Den visa ville lue betre med ei nyare tekst.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å lue / lua luar lua har lua  lu luande luast (Nynorsk)

Oversettelser[rediger]