lue

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

lue m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. hodeplagg som vanligvis er laget av ull eller bomull og ofte stor nok til å dekke ørene.

Andre former[rediger]

  • loge (bokmål/nynorsk)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei lue lua luer luene (bokmål/nynorsk)
lue luen luer luene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

lue m (bokmål), c (riksmål)

  1. flamme

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

lue (bokmål/riksmål)

  1. brenne med sterk flamme
  2. skinne; skinne sterkt

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å lue luer lua har lua lu luende lues (bokmål)


å lue luer luet har luet lu luende lues (bokmål/riksmål)


Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

lue (nynorsk)

  1. ha til innhold
    Den visa ville lue betre med ei nyare tekst.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å lue, lua luar lua har lua lu, lue, lua luande luast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]