øre

Norsk

Substantiv

øre m eller n (bokmål/nynorsk), c eller n (riksmål)

1. myntenhet, ett øre = 1/100 krone; brukt som enhet i flere valutaer i Nord-Europa

Etymologi

Antakelig fra latin aureus («gullmynt»), fra aurum («gull»).

Grammatikk

Bøyning (uregelrett substantiv intetkjønn eller hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et øre	øret	øre	ørene	(bokmål/riksmål)
en øre	øren	øre	ørene	(bokmål/riksmål)
eit øre	øret	øre	øra	(nynorsk)
ein øre	øren	øre	ørane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Myntenhet

dansk: øre da(da) c

svensk: öre sv(sv) n

Substantiv

øre m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (i sammensetninger) mynt som tilsvarer et gitt antall øre, som i toøre eller femtiøre

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein øre	øren	ørar	ørane	(nynorsk)
øre	øren	ører	ørene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• (mynt, i sammensetninger) øring

Oversettelser

Mynt

dansk: øre da(da) c

svensk: öring sv(sv) c

Substantiv

øre n (bokmål/riksmål)

1. det synlige, ytre av hørselsorganet
2. sans

   ha øre for musikk

Andre former

• øyre (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
øre	øret	ører	ørene	(bokmål/riksmål)
øre	øret	ører	øra	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• ørevoks

Oversettelser

hørselorgan

afrikaans: oor af(af) dansk: øre da(da) n gresk: αφτί el(el) engelsk: ear en(en) esperanto: orelo eo(eo) fransk: oreille fr(fr) f

interlingua: aure ia(ia) nederlandsk: oor nl(nl) n portugisisk: orelha pt(pt) spansk: oreja es(es) svensk: öra sv(sv) n tysk: Ohr de(de) n