øre

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

øre m eller n (bokmål/nynorsk), c eller n (riksmål)

  1. myntenhet, ett øre = 1/100 krone; brukt som enhet i flere valutaer i Nord-Europa

Etymologi[rediger]

Antakelig fra latin aureus («gullmynt»), fra aurum («gull»).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv intetkjønn eller hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et øre øret øre ørene (bokmål/riksmål)
en øre øren øre ørene (bokmål/riksmål)
eit øre øret øre øra (nynorsk)
ein øre øren øre ørane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

øre m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (i sammensetninger) mynt som tilsvarer et gitt antall øre, som i toøre eller femtiøre

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein øre øren ørar ørane (nynorsk)
øre øren ører ørene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

  • (mynt, i sammensetninger) øring

Oversettelser[rediger]


Substantiv[rediger]

øre n (bokmål/riksmål)

  1. det synlige, ytre av hørselsorganet
  2. sans
    ha øre for musikk

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
øre øret ører ørene (bokmål/riksmål)
øre øret ører øra (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]