krone

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

krone m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. myntenhet i flere land
  2. koruna
  3. topp, øverste del av noe
  4. hodeplagg som symboliserer makt
    • “Ja, hvis du vil gi meg den flotte gullsabelen! Ja, hvis du vil gi meg den prektige fanen! Hvis du vil gi meg keiserens krone!” 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei krone krona kroner kronene (bokmål/nynorsk)
krone kronen kroner kronene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Forkortelser[rediger]

Synonymer[rediger]

Sammensetninger[rediger]

Verb[rediger]

krone (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å krone kroner kronte har kront kron kronende krones (bokmål/riksmål)


å krone kroner krona har krona kron kronende krones (bokmål)
å krone, krona kronar krona har krona kron, krone, krona kronande kronast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]