krone

Norsk

Substantiv

krone m eller f (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

1. myntenhet i flere land
2. koruna
3. topp, øverste del av noe
4. hodeplagg som symboliserer makt
   • “Ja, hvis du vil gi meg den flotte gullsabelen! Ja, hvis du vil gi meg den prektige fanen! Hvis du vil gi meg keiserens krone!” 
     – «Nattergalen», H.C. Andersen

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei krone	krona	kroner	kronene	(Bokmål/Nynorsk)
krone	kronen	kroner	kronene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Forkortelse

• NOK
• SEK
• DKK
• ISK

Synonymer

• (topp) isse

Sammensetninger

• enkrone, tokrone, femkrone, tikrone, tjuekrone
• trekrone

Verb

krone (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å krone	kroner	kronte	har kront	kron	kronende	krones	(Bokmål/Riksmål)
å krone	kroner	krona	har krona	kron	kronende	krones	(Bokmål)
å krone, krona	kronar	krona	har krona	kron, krone, krona	kronande	kronast	(Nynorsk)

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: crown en(en), coronate en(en), perform a coronation en(en)

svensk: kröna sv(sv) tysk: krönen de(de)