keiser

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: Keiser og Wikipedia på nynorsk: Keisar – leksikonoppføringer

Substantiv[rediger]

keiser m (bokmål), c (riksmål)

  1. høyeste titulatur for en monark
    • Fra alle verdens land kom folk reisende til keiserens by, og de beundret den, slottet og hagen, men når de fikk høre nattergalen, sa alle sammen: “Den er nå likevel det beste av alt” 
      – «Nattegalen», H.C. Andersen

Andre former[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
keiser keiseren keisere keiserne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]



Afrikaans[rediger]

Substantiv[rediger]

keiser (flertall: keisers)

  1. keiser

Se også[rediger]