keiser

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: Keiser og Wikipedia på nynorsk: Keisar – leksikonoppføringer

Substantiv[rediger]

keiser m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. høyeste titulatur for en monark
    • Fra alle verdens land kom folk reisende til keiserens by, og de beundret den, slottet og hagen, men når de fikk høre nattergalen, sa alle sammen: “Den er nå likevel det beste av alt” 
      – «Nattegalen», H.C. Andersen

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en keiser keiseren keisere keiserne (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]



Afrikaans[rediger]

Substantiv[rediger]

keiser (flertall: keisers)

  1. keiser

Se også[rediger]