kronblad

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kronblad n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bestanddel av en blomst; blad i den innerste av to kranser av blader i en blomst

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
kronblad kronbladet kronblader kronbladene (bokmål/riksmål)
kronblad kronbladet kronblad kronblada (bokmål/riksmål)
eit kronblad kronbladet kronblad kronblada (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

kronblad n

  1. kronblad


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

kronblad n

  1. kronblad