ull

Se også: Ull

Norsk

Substantiv

ull m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. hår fra sau (eller andre dyr), brukes til å lage tøy

Etymologi

Fra norrønt ull («ull»)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei ull	ulla	uller	ullene	(bokmål/nynorsk)
en ull	ullen	uller	ullene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

• ullen

Faste uttrykk

• være av samme ulla

Oversettelser

Hår fra sau, etc.

dansk: uld da(da) c engelsk: wool en(en) esperanto: lano eo(eo) finsk: villa fi(fi) fransk: laine fr(fr) f færøysk: ull fo(fo) f islandsk: ull is(is) f nederlandsk: wol nl(nl) m og f

russisk: шерсть ru(ru) spansk: lana es(es) f tsjekkisk: vlna cs(cs) f svensk: ull sv(sv) c tysk: Wolle de(de) f

Færøysk

Substantiv

ull f

1. ull

Etymologi

Fra norrønt ull («ull»)

Islandsk

Wikipedia på islandsk: ull – leksikonoppføring

Wikipedia ^is

Substantiv

ull f

1. ull

Etymologi

Fra norrønt ull («ull»)

Svensk

Wikipedia på svensk: ull – leksikonoppføring

Wikipedia ^sv

Substantiv

ull c

1. ull

Etymologi

Fra norrønt ull («ull»)