villa

Norsk

Substantiv

villa m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Større, frittliggende bolig, oftest for én eller få familier.

   Pippi Langstrømpe bor i Villa Villekulla.

   Familien bodde i en villa litt utenfor byen.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv bokmål og riksmål, uregelrett nynorsk)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en villa	villaen	villaer	villaene	(bokmål/riksmål)
ein villa	villaen	villaar	villaane	(nynorsk)
ein villa	villaen	villaer	villaene	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyperonymer

• enebolig

Oversettelser

Større, frittliggende bolig

engelsk: villa en(en) c finsk: huvila fi(fi), omakotitalo fi(fi)

svensk: villa sv(sv) c

Substantiv 2

villa (bokmål/nynorsk)

1. bøyningsform av ville

Finsk

Substantiv

villa

1. ull

Svensk

Substantiv

villa c

1. villa

---

Ungarsk

Substantiv

villa (flertall villák)

1. gaffel