gaffel

Norsk

Substantiv

Spiseredskap: Gaffel

gaffel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (kjøkkenredskap) spiseredskap, til å stikke og holde fast maten med
2. (landbruk, hagebruk) hage- eller landbruksredskap

   høygaffel

3. (sjakk) kortform av gaffeltrekk, et trekk som samtidig setter to av mostandernes brikker i fare for å bli slått ut

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein gaffel	gaffelen	gaflar	gaflane	(nynorsk)
gaffel	gaffelen	gafler	gaflene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

spiseredskap

afrikaans: vurk af(af) dansk: gaffel da(da) c engelsk: fork en(en) esperanto: forko eo(eo) finsk: haarukka fi(fi) fransk: fourchette fr(fr) f interlingua: furchetta ia(ia) italiensk: fourchette it(it) f

nederlandsk: vork nl(nl) mf pennsylvaniatysk: Gawwel pdc(pdc) f polsk: widelec pl(pl) portugisisk: garfo pt(pt) svensk: gaffel sv(sv) c spansk: tenedor es(es) m tysk: Gabel de(de) f

hage- eller landbruksredskap

nederlandsk: gaffel nl(nl) mf, hooivork nl(nl) mf pennsylvaniatysk: Gawwel pdc(pdc) f

tysk: Forke de(de) f, Heugabel de(de) f

---

Dansk

Substantiv

gaffel c

1. gaffel (spiseredskap)

---

Svensk

Substantiv

gaffel c

1. gaffel (spiseredskap)