slå

Fra Wiktionary

Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

slå (bokmål/riksmål/nynorsk)

treffe med knyttet hånd eller våpen
Hun slår etter ham.
om klokka, markere bestemte klokkeslag, særlig om hele timer
Klokka slår fem.

slå seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

forvolde lettere skade eller fysisk smerte på seg selv

Synonymer[rediger]

denge
meie

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (sterkt)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å slå	slår	slo	har slått	slå	slående	slås	(bokmål/riksmål)
å slå	slår	slo	har slått	slå	slåande	slåast	(nynorsk)
å slå	slår	slo	har slege	slå	slåande	slåast	(nynorsk)

Oversettelser[rediger]

treffe med knyttet hånd eller våpen

engelsk: beat en(en), hit en(en), strike en(en)
fransk: battre fr(fr), frapper fr(fr)
nederlandsk: slaan nl(nl), meppen nl(nl)

tysk: hauen de(de), schlagen de(de)

Referanser[rediger]

«slå» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
«slå» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Substantiv[rediger]

slå m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

bjelke som står foran ei luke og holder den stengt

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ei slå	slåa	slåer	slåene	(bokmål/nynorsk)
en slå	slåen	slåer	slåene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

bak lås og slå

Svensk[rediger]

Verb[rediger]

slå

slå
- Se, hur de silvrade bäckarna små
  Hoppa och slå,
  Hoppa och slå
  Vänliga armar kring tuvor och stenar!
  – «Vårsång», Herman Sätherberg
bla

Faste uttrykk[rediger]

Hentet fra «https://no.wiktionary.org/w/index.php?title=slå&oldid=1171201»