slå

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

slå (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. treffe med knyttet hånd eller våpen
    Hun slår etter ham.
  2. om klokka, markere bestemte klokkeslag, særlig om hele timer
    Klokka slår fem.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (sterkt)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å slå slår slo har slått slå slående slås (bokmål/riksmål)
å slå slår slo har slått slå slåande slåast (nynorsk)
å slå slår slo har slege slå slåande slåast (nynorsk)

Faste uttrykk[rediger]

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

slå m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. bjelke som står foran ei luke og holder den stengt

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei slå slåa slåer slåene (bokmål/nynorsk)
en slå slåen slåer slåene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]


-—-

Svensk[rediger]

Verb[rediger]

slå

  1. slå
    • Se, hur de silvrade bäckarna små
      Hoppa och slå,
      Hoppa och slå
      Vänliga armar kring tuvor och stenar!
       
      – «Vårsång», Herman Sätherberg
  2. bla

Faste uttrykk[rediger]