slå
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]slå (bokmål/riksmål/nynorsk)
- treffe med knyttet hånd eller våpen
- Hun slår etter ham.
- om klokka, markere bestemte klokkeslag, særlig om hele timer
- Klokka slår fem.
slå seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- forvolde lettere skade eller fysisk smerte på seg selv
Synonymer
[rediger]Avledede termer
[rediger]- anslå
- avslå
- beslå
- fastslå
- foreslå / føreslå
- forslå
- jordslå
- kjøpslå
- rådslå
- slå av
- slå et slag for
- slå fast
- slå feil
- slå fra segt
- slå hånden av
- slå ihjel
- slå inn åpne dører
- slå lens
- slå kloa i
- slå lens
- slå ned
- slå ned på
- slå på
- slå på tråden
- slå ring om
- slå sammen
- slå seg på brystet
- slå seg frem
- slå seg igjennom]
- slå seg løs
- slå seg opp
- slå seg ned
- slå seg vrang
- slå i svime
- slå til
- slå til jorden
- slå to fluer i ett smekk
- slå under seg
- slå ut
- underslå
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (sterkt) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å slå | slår | slo | har slått | slå | slående | slås | (bokmål/riksmål) |
| å slå | slår | slo | har slått | slå | slåande | slåast | (nynorsk) |
| å slå | slår | slo | har slege | slå | slåande | slåast | (nynorsk) |
Oversettelser
[rediger]Referanser
[rediger]- «slå» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «slå» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Substantiv
[rediger]slå m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- bjelke som står foran ei luke og holder den stengt
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei slå | slåa | slåer | slåene | (bokmål/nynorsk) |
| en slå | slåen | slåer | slåene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Faste uttrykk
[rediger]
Svensk
[rediger]Verb
[rediger]slå
- slå
- Se, hur de silvrade bäckarna små
Hoppa och slå,
Hoppa och slå
Vänliga armar kring tuvor och stenar!– «Vårsång», Herman Sätherberg
- Se, hur de silvrade bäckarna små
- bla