slå

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

slå (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. treffe med hånd eller våpen
    Hun slår etter ham.
  2. om klokka, markere bestemte klokkeslag, særlig om hele timer
    Klokka slår fem.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (sterkt)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å slå slår slo har slått slå slående slås (Bokmål/Riksmål)
å slå slår slo har slått slå slåande slåast (Nynorsk)
å slå slår slo har slege slå slåande slåast (Nynorsk)

Faste uttrykk[rediger]

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

slå m eller f (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. bjelke som står foran ei luke og holder den stengt

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei slå slåa slåer slåene (Bokmål/Nynorsk)
en slå slåen slåer slåene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Svensk[rediger]

Verb[rediger]

slå

  1. slå
    • Se, hur de silvrade bäckarna små
      Hoppa och slå,
      Hoppa och slå
      Vänliga armar kring tuvor och stenar!
       
      – «Vårsång», Herman Sätherberg
  2. bla

Faste uttrykk[rediger]