klokka

Substantiv

klokka (bokmål/nynorsk)

1. bøyningsform av klokke
   1. sammen med tall brukt om tidspunkt, klokkeslett. Forkortes skriftlig ofte til kl.

      - Kva er klokka? - Klokka er fem.

      - Hvor mye er klokka? - Den er ti på to.

      Møtet begynner kl. 10.30.

Synonymer

• klokken (bokmål/riksmål)