Hopp til innhold

denge

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

denge (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. slå noen eller noe hardt og vedvarende
    • I en sofa fra IKEA sitter far og denger mor. 
      – Dagbladets sommerkassett, side 2, spor 2; «Nytt fra norsk film», 1979, Ole Paus
    Vi skal denge trønderne.

Andre former[rediger]

Synonymer[rediger]

slå, banke, hamre

Etymologi[rediger]

Fra norrønt dengja .

Faste uttrykk[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å denge, denga denger dengte har dengt deng, denge, denga dengande dengast (nynorsk)
å denge denger dengte har dengt deng dengende denges (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]