hamre

Norsk

Verb

hamre (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. slå med hammer
2. slå eller dunke kraftig
   • La våre hjerter hamre
     det om og om igjen. 
     – «Aust-Vågøy», Inger Hagerup

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å hamre, hamra	hamrar	hamra	har hamra	hamr, hamre, hamra	hamrande	hamrast	(nynorsk)
å hamre	hamrer	hamra	har hamra	hamr	hamrende	hamres	(bokmål)
å hamre	hamrer	hamret	har hamret	hamr	hamrende	hamres	(bokmål/riksmål)

Avledede termer

• hamret / hamra