ville

Se også: Ville

Norsk

Substantiv

ville m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. ørske, galskap
2. forvilling

Etymologi

norrønt villa, av vill

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei ville	villa	viller	villene	(bokmål/nynorsk)
ville	villen	viller	villene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb

ville (bokmål/riksmål)

1. ønske, ha lyst til
2. (framtid) komme til å

Bøyning (Bokmål)
Imperativ	Infinitiv	Presens	Preteritum	Presens perfektum	Presens partisipp	Passiv
Vil	Å ville	Vil	Ville	Har villet	Villende	Villes

Andre former

• vilja, vilje (nynorsk)

Etymologi

norrønt vilja

---

Fransk

Uttale

IPA: /vil/

SAMPA: /vil/

Substantiv

ville f (flertall villes)

1. by

   Paris est la plus grande ville de France – Paris er Frankrikes største by

Synonymer

• cité

Homonymer

• vile, viles, vils → se vil