vilje

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vilje m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. drivkraft i bevisstheden som får en til å ta beslutninger og gjennomføre dem
  2. (oftest religiøst) krav, ønske, bud
  3. erotisk begjær; lyst

Avledede termer[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein vilje viljen viljar viljane (nynorsk)
vilje viljen viljer viljene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Verb[rediger]

vilje (nynorsk)

  1. ønske, ha lyst til

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt vilja.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å vilje vil ville har vilja  , vilje viljande viljast (nynorsk)
å vilja  , vilja (nynorsk)

/*viser ikke korrekt for imperativ*/