vilje

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vilje m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. drivkraft i bevisstheden som får en til å ta beslutninger og gjennomføre dem
  2. (oftest religiøst) krav, ønske, bud
  3. erotisk begjær; lyst

Avledede termer[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein vilje viljen viljar viljane (nynorsk)
vilje viljen viljer viljene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Verb[rediger]

vilje (nynorsk)

  1. ønske, ha lyst til

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt vilja.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å vilje vil ville har vilja  , vilje viljande viljast (nynorsk)
å vilja  , vilja (nynorsk)

/*viser ikke korrekt for imperativ*/