velvilje

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

velvilje m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

vel|vilje: godvilje; vilje til å gjøre andre til lags, Vilje til å gjøre godt mot andre

Etymologi[rediger]

av vel- + vilje

Grammatikk[rediger]

Som vilje, men normalt ikke brukt i flertall.

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
velvilje velviljen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonym[rediger]

Oversettelser[rediger]