tøy

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: toy

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tøy n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tekstil, stoff
  2. klær
    Han er alltid pen i tøyet.
    Jeg må hjem og pakke tøy! Flyet går tidlig i morgen.
  3. andre grupper av kles- og husholdningsartikler ofte - men ikke nødvendigvis - lagd av tekstiler
    Han la de nyvaskede håndklene på plass i lintøyskapet.
    Godt fottøy er viktig når man skal gå tur i fjellet.
    Få dekketøyet på plass på bordet før gjestene kommer!

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
tøy tøyet tøyer tøya (bokmål/riksmål)
tøy tøyet tøyer tøyene (bokmål/riksmål)
eit tøy tøyet tøy tøya (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk Tuch («duk, tøy»). Samme ord som tysk Zeug («tøy»)

Verb[rediger]

tøy (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Imperativ av tøye