fortære

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

fortære (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. spise opp
    Tigeren lå og fortærte byttet sitt.
  2. tære opp, ødelegge
    Huset ble fortært av flammene.

Etymologi[rediger]

Av for- + tære


Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å fortære fortærer fortærte har fortært fortær (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
fortærende (Bokmål/Riksmål)
fortærande (Nynorsk)


Synonym[rediger]

ete, spise, etse

brenne opp, få bukt med, gjøre kål på, nage, oppløse, ødelegge, sette til livs, sluke

Oversettelser[rediger]