fortære

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb (svakt)[rediger]

fortære (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. spise opp
  2. tære opp, ødelegge

Etymologi[rediger]

Av for- + tære

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å fortære fortærer fortærte har fortært fortær (Bokmål/Nynorsk)
å fortære fortærer fortærde har fortært nynorsk
har fortærd nynorsk sideform


Språkbruk[rediger]

Eksempler[rediger]
  • tigeren lå og fortærte byttet sitt
  • huset ble fortært av flammene

Andre ord[rediger]

Synonym[rediger]

ete, spise, etse

brenne opp, få bukt med, gjøre kål på, nage, oppløse, ødelegge, sette til livs, sluke

Oversettelser[rediger]