fortære

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

fortære (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. spise opp
    Tigeren lå og fortærte byttet sitt.
  2. tære opp, ødelegge
    Huset ble fortært av flammene.

Etymologi[rediger]

Av for- + tære

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å fortære, fortæra fortærer fortærte har fortært fortær, fortære, fortæra fortærande fortærast (nynorsk)
å fortære fortærer fortærte har fortært fortær fortærende fortæres (bokmål/riksmål)


Synonymer[rediger]

ete, spise, etse

brenne opp, få bukt med, gjøre kål på, nage, oppløse, ødelegge, sette til livs, sluke

Oversettelser[rediger]