ete

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

ete

  1. spise (opp)
  2. gjøre avstand mindre

Grammatikk[rediger]

Bøying[rediger]
Bøyning (sterk)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å ete eter åt har ett bokmål
å ete/eta et/eter åt har ete/eti [[{{{5}}}]] [[{{{6}}}]] nynorsk


Språkbruk[rediger]

Eksempler[rediger]
  • et, drikk og vær glad
  • ete opp alt i huset
  • dyrene eter hverandre
  • treverket er ett opp av råte
  • han åt seg innpå konkurrenten

Andre ord[rediger]

Synonym[rediger]

fortære, sluke

Oversettelser[rediger]