eter
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
eter m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (kjemi) fellesbetegnelse for stoffer med minst ett oksygenatom med to enkeltbindinger til alkylgruppe]r
- (fysikk) hypotetisk medium som man på 1800-tallet trodde eksisterte over alt i verdensrommet
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein eter | eteren | eterar | eterane | (nynorsk) |
| en eter | eteren | eterer | eterene | (bokmål/riksmål) |
| (ein/en) eter | eteren | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Substantiv 2[rediger]
eter m (bokmål), c (riksmål)
- (særlig i sammensetninger) personer eller dyr med visse spisevaner
Andre former[rediger]
- etar (nynorsk)
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| eter | eteren | etere | eterne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede termer[rediger]
Verb[rediger]
eter
- bøyningsform av ete
Referanser[rediger]
- «eter» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «eter» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.