brette

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

brette (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. folde, legge sammen, med skarpe kanter
    • Den sikreste måten å fordoble pengene sine på er å brette dem en gang og putte dem i lomma. 
      – Frank McKinney Hubbard

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å brette, bretta brettar bretta har bretta brett, brette, bretta brettande brettast (nynorsk)


å brette bretter bretta har bretta brett brettende brettes (bokmål)


å brette bretter brettet har brettet brett brettende brettes (bokmål/riksmål)

Se også[rediger]