brife

Norsk

Verb

brife (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. orientere på forhånd, oppdatere noen
2. tøffe seg, prøve å imponere

Etymologi

Fra latin brevis («kort»), via engelsk brief («sammenfatte», «instruere»). Betydningen å «tøffe seg» er trolig oppstått i Norge.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å brife, brifa	brifar	brifa	har brifa	brif, brife, brifa	brifande	brifast	(nynorsk)
å brife	brifer	brifa	har brifa	brif	brifende	brifes	(bokmål)
å brife	brifer	brifet	har brifet	brif	brifende	brifes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

orientere på forhånd

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: brief en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

tøffe seg

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «brife» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «brife» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).