brife

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

brife (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tøffe seg, prøve å imponere
  2. orientere på forhånd, oppdatere noen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å brife, brifa brifar brifa har brifa brif, brife, brifa brifande brifast (nynorsk)


å brife brifer brifa har brifa brif brifende brifes (bokmål)


å brife brifer brifet har brifet brif brifende brifes (bokmål/riksmål)

Etymologi[rediger]

Fra latin: brevis; kort, via engelsk: brief; sammenfatte, instruere.