bundet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

bundet (bokmål/riksmål)

  1. som ikke er fri, som følger faste regler
    bundet stil, bundet kapital.
  2. (om person) være ufri, sjenert
    Hun er nokså bundet.
  3. være knyttet (til)
    Hun er bundet til familien sin.
    Jeg er nokså jordbunden.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Av verbet binde i perfektum partisipp

Synonymer[rediger]

fast, begrenset, stiv

Beslektede termer[rediger]

bunden, binde, binding

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (uregelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
bundet bundet bundet bundne bundne (bokmål/riksmål)


Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
bundet mer bundet mest bundet (bokmål/riksmål)


Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

bundet (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av binde