butikk

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

butikk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. fast bestemt sted eid av en eller flere personer som bruker stedet til å selge varer
    på butikken selger de melk

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein butikk butikken butikkar butikkane (Nynorsk)
en butikk butikken butikker butikkene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Avledede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]