cuivre

Fransk

Substantiv

cuivre m (flertall cuivres)

1. (grunnstoff, utellelig) kobber
2. (musikk) (i flertall) «messingen»; blåseinstrument hvor lyden produseres ved at man blåser inn i en røråpning

Uttale

IPA: /kɥivʁ/

Referanser

• "cuivre" i le Trésor de la langue française informatisé (Det franske språks digitaliserte skatt).