deie

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

deie f (nynorsk)

  1. ei jente som arbeider på ein gard eller i ei hushaldning, tenestejente
    Det var litt av ei deie, det.
    Deia stod og knadde.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei deie deia deier deiene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Omsetjingar[rediger]

Synonymer[rediger]

tyende, pige, hushjelp, arbeiderske

Etymologi[rediger]

Frå urgermansk *daigjōn via norrønt deigja: tenestejente, brødbakerske.

Beslektede termer[rediger]

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

deie (bokmål/riksmål/nynorsk)

deie seg

  1. være deilig, gjøre seg deilig, posere

Synonymer[rediger]

ta seg ut, gjøre seg til

Område[rediger]

Slanguttrykk.