deie
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]deie f (nynorsk)
- ei jente som arbeider på ein gard eller i ei hushaldning, tenestejente
- Det var litt av ei deie, det.
- Deia stod og knadde.
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei deie | deia | deier | deiene | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Omsetjingar
[rediger]Synonymer
[rediger]tyende, pige, hushjelp, arbeiderske
Etymologi
[rediger]Frå urgermansk *daigjōn via norrønt deigja: tenestejente, brødbakerske.
Beslektede termer
[rediger]- budeie, bakstedeie
- deig det som deia lagar
- engelsk: dairy der deiene held til og
- lady, opphaveleg ei deie som lagar leivar.
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]deie (bokmål/riksmål/nynorsk)
deie seg
- være deilig, gjøre seg deilig, posere
Synonymer
[rediger]ta seg ut, gjøre seg til
Område
[rediger]Slanguttrykk.