deie
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
deie f (nynorsk)
- ei jente som arbeider på ein gard eller i ei hushaldning, tenestejente
- Det var litt av ei deie, det.
- Deia stod og knadde.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei deie | deia | deier | deiene | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Omsetjingar[rediger]
Synonymer[rediger]
tyende, pige, hushjelp, arbeiderske
Etymologi[rediger]
Frå urgermansk *daigjōn via norrønt deigja: tenestejente, brødbakerske.
Beslektede termer[rediger]
- budeie, bakstedeie
- deig det som deia lagar
- engelsk: dairy der deiene held til og
- lady, opphaveleg ei deie som lagar leivar.
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
deie (bokmål/riksmål/nynorsk)
deie seg
- være deilig, gjøre seg deilig, posere
Synonymer[rediger]
ta seg ut, gjøre seg til
Område[rediger]
Slanguttrykk.