dialekt

Se også: Dialekt og dialektisk

Norsk

Wikipedia ^nb

Wikipedia ⁿⁿ

Substantiv

dialekt m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

1. talemålsvariant av et språk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn (bokmål/riksmål/nynorsk) eller hunkjønn (nynorsk))
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en dialekt	dialekten	dialekter	dialektene	(bokmål/riksmål)
ein dialekt	dialekten	dialektar	dialektane	(nynorsk)
ei dialekt	dialekta	dialekter	dialektene	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

det heter deialeikt

Se også

• målføre, sosiolekt

Oversettelser

Talevariant av et språk

dansk: dialekt da(da) c engelsk: dialect en(en) fransk: dialecte fr(fr) m italiensk: dialetto it(it) m

portugisisk: dialecto pt(pt) m, dialeto pt(pt) m spansk: dialecto es(es) m svensk: dialekt sv(sv) c tysk: Dialekt de(de) m

Dansk

Wikipedia ^da

Substantiv

dialekt c

1. dialekt

Svensk

Wikipedia ^sv

Substantiv

dialekt c

1. dialekt