diffusjon
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
diffusjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- spredning, gjennomtrengning, blanding
- (fysikk) uregelmessig spredning av lysstråler fra en ru overflate
- (kjemi) væsker og gassers blanding med hverandre på grunn av molekylenes bevegelse
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein diffusjon | diffusjonen | diffusjonar | diffusjonane | (nynorsk) |
| en diffusjon | diffusjonen | diffusjoner | diffusjonene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||