dikter

Norsk

Substantiv

dikter m (bokmål), c (riksmål)

1. person som skriver poesi

Andre former

• diktar (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
dikter	dikteren	diktere	dikterne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• poet

Oversettelser

person som skriver poesi

dansk: digter da(da) c engelsk: poet en(en) esperanto: poeto eo(eo) finsk: runoilija fi(fi) fransk: poète fr(fr) m

interlingua: poeta ia(ia) kasjubisk: pòeta csb(csb) m nederlandsk: dichter nl(nl) m polsk: poeta pl(pl) m svensk: diktare sv(sv) c tysk: Dichter de(de) m