dissens

Norsk[rediger]

dissens m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

avvik fra en flertallsbeslutning, meningsforskjell, uenighet
Representanten fra Grünerløkka tok dissens i bydelsutvalget.

Domen i Grimstad herredsrett vart avsagd under dissens frå fagdommaren.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein dissens	dissensen	dissensar	dissensane	(nynorsk)
en dissens	dissensen	dissenser	dissensene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.