doning

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

doning m og f (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

  1. redskap til å ta seg fram med: kjøregreie
    Det var litt av en kjøredoning

Etymologi[rediger]

Av nedertysk don. Se også svensk fördon.

Synonymer[rediger]

kjøretøy, kjøregreie

Beslektede termer[rediger]

don

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en doning doningen doninger doningene (bokmål/riksmål)
doning doninga doninger doningene (bokmål/riksmål)
ein doning doningen doningar doningane (nynorsk)
ei doning doninga doningar doningane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]