drift
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
drift m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
En motivasjonell tilstand forårsaket av: a) Fraværet av en substans man trenger (mat, væske, hormon etc.) b) Tilstedeværelsen av et ubehagelig stimulus (sterk kulde eller varme, høy lyd etc.)
Primær drift: Enhver drift som stammer fra en organismes iboende psykologiske karakteristikker. Noen er universelle, som mat, vann, sex, unngåelse av smerte, temperaturbalanse etc. Andre er artsspesifikke, som f.eks. redebygging.
Kilde: Reber, A. S. (1985/1995). Penguin Dictionary of Psychology. London: Penguin Books Ltd.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei drift | drifta | drifter | driftene | (bokmål/nynorsk) |
| en drift | driften | drifter | driftene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||