drift

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

drift m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

En motivasjonell tilstand forårsaket av: a) Fraværet av en substans man trenger (mat, væske, hormon etc.) b) Tilstedeværelsen av et ubehagelig stimulus (sterk kulde eller varme, høy lyd etc.)

Primær drift: Enhver drift som stammer fra en organismes iboende psykologiske karakteristikker. Noen er universelle, som mat, vann, sex, unngåelse av smerte, temperaturbalanse etc. Andre er artsspesifikke, som f.eks. redebygging.

Kilde: Reber, A. S. (1985/1995). Penguin Dictionary of Psychology. London: Penguin Books Ltd.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei drift drifta drifter driftene (bokmål/nynorsk)
en drift driften drifter driftene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

rek