dritt
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]dritt m (bokmål), c (riksmål)
- (dagligdags) ekskrement, avføring
- Han tråkket midt i en hundedritt.
- (dagligdags) enhver substans som er møkkete eller motbydelig
- noe som har dårlig kvalitet
- Denne romanen er rein dritt.
Andre former
[rediger]- drit (nynorsk) (også brukt om idioter=/) niklas...
Avledede termer
[rediger]Beslektede termer
[rediger]Synonymer
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en dritt | dritten | dritter | drittene | (bokmål/riksmål) |
| (en) dritt | dritten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||