dritt
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
dritt m (bokmål), c (riksmål)
- (dagligdags) ekskrement, avføring
- Han tråkket midt i en hundedritt.
- (dagligdags) enhver substans som er møkkete eller motbydelig
- noe som har dårlig kvalitet
- Denne romanen er rein dritt.
Andre former[rediger]
- drit (nynorsk) (også brukt om idioter=/) niklas...
Avledede termer[rediger]
Beslektede termer[rediger]
Synonymer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en dritt | dritten | dritter | drittene | (bokmål/riksmål) |
| (en) dritt | dritten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||