dritt

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

dritt m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. (dagligdags) ekskrement, avføring
    Han tråkket midt i en hundedritt.
  2. (dagligdags) enhver substans som er møkkete eller motbydelig
  3. noe som har dårlig kvalitet
    Denne romanen er rein dritt.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en dritt dritten dritter drittene (Bokmål/Riksmål)
(en) dritt dritten Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Beslekta ord[rediger]

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]