elefant

Norsk

Substantiv

Elefant (1)

elefant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. stort pattedyr med støttenner og snabel, dyr i elefantfamilien, Elephantidae, av orderen Proboscidea
   • Elefantene har noen egenskaper som man ikke engang ser så ofte hos mennesker, nemlig ærlighet, fornuft, rettferdighetssans og respekt for stjernene, solen og månen. 
     – Plinius den eldre

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein elefant	elefanten	elefantar	elefantane	(nynorsk)
en elefant	elefanten	elefanter	elefantene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• elefant i glassbutikk
• hukommelse som en elefant
• gjøre en mygg til en elefant, gjøre en flue til en elefant

Se også

• afrikansk elefant, asiatisk elefant, indisk elefant

Oversettelser

Stort pattedyr

afrikaans: olifant af(af) dansk: elefant da(da) c engelsk: elephant en(en) finsk: norsu fi(fi) fransk: éléphant fr(fr) m, éléphante fr(fr) f laotisk: ຊ້າງ lo(lo) nederlandsk: olifant nl(nl) m

oksitansk: elefant oc(oc) m portugisisk: Elefante pt(pt) svensk: elefant sv(sv) c thai: ช้าง th(th) tsjekkisk: elefant cs(cs) m tysk: Elefant de(de) m

Dansk

Substantiv

elefant c

1. elefant

Oksitansk

Substantiv

elefant m

1. elefant

Svensk

Substantiv

elefant c

1. elefant

Tsjekkisk

Substantiv

elefant m

1. elefant