endonym

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

endonym n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. et stedsnavn på det språket som blir brukt av innbyggerne på stedet, det motsatte av et eksonym; eks. Deutschland, Norge

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
endonym endonymet endonym endonymene (bokmål/riksmål)
endonym endonymet endonym endonyma (bokmål)
eit endonym endonymet endonym endonyma (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Eksterne lenker[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: Eksonym og endonym – leksikonoppføring

Wikipedia

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

endonym (flertall: endonyms)

  1. endonym