endonym
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
endonym n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- et stedsnavn på det språket som blir brukt av innbyggerne på stedet, det motsatte av et eksonym; eks. Deutschland, Norge
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
endonym | endonymet | endonym | endonymene | (bokmål/riksmål) |
endonym | endonymet | endonym | endonyma | (bokmål) |
eit endonym | endonymet | endonym | endonyma | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
Referanser[rediger]
- «endonym» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «endonym» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Eksterne lenker[rediger]
Wikipedia på bokmål/riksmål: Eksonym og endonym – leksikonoppføring |
Engelsk[rediger]
Substantiv[rediger]
endonym (flertall: endonyms)