endonym
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]endonym n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- et stedsnavn på det språket som blir brukt av innbyggerne på stedet, det motsatte av et eksonym; eks. Deutschland, Norge
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| endonym | endonymet | endonym | endonymene | (bokmål/riksmål) |
| endonym | endonymet | endonym | endonyma | (bokmål) |
| eit endonym | endonymet | endonym | endonyma | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]Referanser
[rediger]- «endonym» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «endonym» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Eksterne lenker
[rediger]
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: Eksonym og endonym – leksikonoppføring |
Engelsk
[rediger]Substantiv
[rediger]endonym (flertall: endonyms)