Hopp til innhold

enfoldig

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Adjektiv

[rediger]

enfoldig (bokmål/riksmål)

  1. naiv, ubegavet, som er uten særlige evner, dum
    En enfoldig person, er en person som er enkel, har en simpel tankegang.
    • Men alle har hørt om den lydighet dere viser, og derfor gleder jeg meg over dere. Jeg vil at dere skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde 
      – Rom 16,19, Det nye testamentet

Etymologi

[rediger]

enfold + -ig

Andre former

[rediger]

Uttale

[rediger]
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Synonymer

[rediger]

dum, troskyldig

Grammatikk

[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
enfoldig enfoldig enfoldig enfoldige enfoldige (bokmål/riksmål)

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]