enfoldig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

enfoldig (bokmål/riksmål)

  1. naiv, ubegavet, som er uten særlige evner, dum
    En enfoldig person, er en person som er enkel, har en simpel tankegang.
    • Men alle har hørt om den lydighet dere viser, og derfor gleder jeg meg over dere. Jeg vil at dere skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde 
      – Rom 16,19, Det nye testamentet

Etymologi[rediger]

enfold + -ig

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
enfoldig enfoldig enfoldig enfoldige enfoldige (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

dum, troskyldig

Oversettelser[rediger]