enfoldig

Norsk

Adjektiv

enfoldig (bokmål/riksmål)

1. naiv, ubegavet, som er uten særlige evner, dum

   En enfoldig person, er en person som er enkel, har en simpel tankegang.

   • Men alle har hørt om den lydighet dere viser, og derfor gleder jeg meg over dere. Jeg vil at dere skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde 
     – Rom 16,19, Det nye testamentet

Etymologi

enfold + -ig

Andre former

• einfaldig (nynorsk)

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
enfoldig	enfoldig	enfoldig	enfoldige	enfoldige	(bokmål/riksmål)

Synonymer

dum, troskyldig

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: simpleminded en(en), simple-minded en(en) svensk: enfaldig sv(sv)

tysk: einfältig de(de)