enspråklig
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
enspråklig (bokmål/riksmål)
- som snakker ett språk
- Det er flere flerspråklige enn enspråklige mennesker i verden; de fleste snakker mer enn ett språk.
Andre former[rediger]
- ensproglig (riksmål)
- einspråkleg, eittspråkleg (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| enspråklig | enspråklig | enspråklig | enspråklige | enspråklige | (bokmål/riksmål) |
Antonymer[rediger]
Avledede ord[rediger]
Oversettelser[rediger]
som snakker ett språk
|
Referanser[rediger]
- «enspråklig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «enspråklig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.